Tone og Ida plasserer nasogastrisk sondeernæring (slange ned i magen fra nesa)
Bente illustrerer hvor stomiposen kan henge og Marthe går jeg ikke nærmere inn på.
Jeg steller og fjerner posen fra "Siljes utlagte tarm".
Silje og meg selv i ventemodus.
Bente, Caroline og Marthe i stellefrakk.
Angående den piercingen i nesen som jeg nylig tok, så har jeg lyst til å si noe. Jeg tenkte mye frem og tilbake før jeg (og ei annen i klassen) fant ut at vi skulle prøve det, jeg da for første gang. Som jeg har skrevet lenger ned på bloggen så ble jeg dobbelt så skeptisk da jeg fant ut at jeg måtte gå med ring i 4 uker før jeg kunne få dobb, for det var ikke veldig fristende. Men. Jeg snakka med venner, familie og bekjente, vurderte frem og tilbake i mitt eget hode, og tok en liten prat med en av lærerne våre på sykepleien. Det endte jo da med at jeg tok ring. I dag er det en uke siden (som jeg syns har gått ganske sakte),og det er dermed tre uker igjen. Når den gror helt, så er det i utgangspunktet ikke mye verre enn å ha vanlige hull i ørene. Med tanke på infeksjoner og slikt. Jeg hørte faktisk i dag, fra min pappa som var innom sykehuset at overlegen som gikk rundt på "kontrolltur" hadde med seg en sykepleier som hadde diamant i nesevingen! Jeg trodde man alltid måtte ta den ut på jobb, men kanskje det ikke er like nødvendig bestandig. Uansett, jeg har tenkt at om det blir et stort problem så er det ikke verre enn å bare fjerne den....!
